Good or bad?

En veldig dårlig ting i dag:

En veldig bra ting: Jeg har ikke skifta til sommerdekk ennå og skal ut og sikre meg årets kasse Il Mimo.

Dette får meg til å føle at det er jeg som LURER vinteren, og ikke omvendt! Ikke særlig voksent, men du verden, så besnærende. Muahaha!

Tingenes tilstand

Det er visst en halv evighet siden jeg blogga sist, men jeg lever fortsatt! Har brukt det siste semesteret i utdannelsen på å forsøke å få huet over vann, uten at jeg har lykkes i særlig grad. Uansett er det kun et par gjenstående uker før jeg kan kalle meg adjunkt! Før den tid er det imidlertid fire eksamener og ei semesteroppgave som skal bestås - for jeg må jo innrømme at det ville vært en smule enerverende å jobbe mitt første lærerår på assistentlønn. Det i seg selv burde vært motivasjon nok, men likevel sitter jeg her foran dataen og trøkker ned knappe to ord i timen...

Men jeg har allerede fått meg jobb neste år! Kontaktlærer Kjersti, det er meg! En 80 % stilling på en skikkelig østkantskole med fagene norsk og engelsk venter meg fra 1. august. Jeg grugleder meg og har vel egentlig ikke tatt det helt inn over meg at jeg faktisk skal begynne å jobbe igjen. Det blir uhyre spennende, morsomt, sikkert litt halsbrekkende og interessant på en gang.

Så mens jeg sitter og skviser ut av meg ei semesteroppgave på nynorsk - og med det den siste rest av motivasjon, håper jeg alle der ute har en fin-fin vår og venter på både Tjelden på taket, årets Il Mimo og en herlig lang sommerferie som lokker et sted i periferien.

God vår! :)

Den herlige hverdagsrasismen

Det var mange av oss som mista både munn og mæle på slutten av gårsdagens Spellemannspris, da det for meg ukjente bandet Plumbo vant prisen for årets hit. Et særdeles pinlig øyeblikk oppsto da vokalisten presterte å kalle prisutdelere Madcon for "moccamenn" med en klar hentydning til deres hudfarge, som en "artig" vri på deres tittellåt, Møkkamann.

I etterkant legger vokalist Lars Erik Blokkhus seg langflat, skylder på et innfall av dårlig humor og spiller selv bønder-i-by'n-kortet. Det hele er så grenseløst patetisk at det ingen ende vil ta, og avslutningsvis, under et intervju med VG, får fyren en drink helt over seg av en musikerkollega, gitaristen i Kaizers Orchestra. Ordentlig action, med andre ord.

En ting er at Blokkhus sine uttalelser er av høy neandertalerfaktor, og knapt nok hører hjemme i Thorbjørn Egners lesebok fra tidlig 50-tall, der både negergutt og hottentott kan regnes for nærmest høyfrekvente ord. Å skulle innta rollen som digital nabokjerring, er for avansert for å komme denne typen offentlig hverdagsrasisme til livs - en type degradering som de fleste av oss, og sikkert Stoltenberg inkludert,  trodde at var død og begravet for lengst.

MEN: Jeg er imidlertid svært kritisk til Madcon-vokalist Tshave Baqva sine uttalelser til Dagbladet etter hendelsen, og undrer meg på hvorfor han mener at betegnelsen "jævla fittehøl" tar seg så innmari mye bedre ut på trykk enn møkkamann-vitsen. Det får ham jo ikke akkurat til å fremstå som den skarpeste kniven i skuffen.

Ein farfar i livet

Etter nær å ha blitt rørt til tårer av Odd Nordstogas opptreden på Spellemannsprisen, innser jeg at jeg begynner å bli gammel og bløt. Ein farfar i livet er en nydelig tekst som oser av ektefølt varme, slik bare Nordstoga får til å beskrive det. Jeg er sikker på at den treffer alle som har, eller har hatt, en fin bestefar, morfar eller farfar i livet sitt.

Bare den første strofen gjør at denne låta fortjener hedersplass i visesangbøkene heretter: 

"Ein farfar i livet skull`’ alle ha

Ein goffa å springe ned til

som alltid har lyst på ein kaffikopp

og til å kaste bort tid på ein liten kropp" 

Melkam Gena. Happy Ethiopian Christmas!

I dag, 6. februar, feires jul etter den etiopiske kalenderen. Slike ting visste jeg fint lite om før jeg begynte i min forrige jobb, i Utviklingsfondet, høsten 2004. Da jeg begynte der, jobbet jeg sammen med ei jente fra Etiopia som var i Norge på et 15 måneder langt utvekslingsprogram. Det var min første jobb etter at jeg fikk Datra, som da var 9 mnd og hjemme sammen med faren sin - og seinere hos Dagmamma på dagtid. Min etiopiske kollega hadde en liten gutt som var to uker eldre enn Datra. Den lille gutten var hjemme i Etiopia. Han fylte ett år den 6. januar 2005.

En kollega, min avdelingsleder og jeg planla en feiring av etiopisk jul på kontoret denne dagen, og samtidig en markering av at den lille guttens første bursdag. Vi inviterte noen etiopiavenner, og to kvinner  lagde injerra til oss, som ble servert på møterommet. Etterpå hadde vi kaffeseremoni, og til slutt norsk bursdagskake med ett lys på. For min etiopiske kollega ble det en dag med mange følelser, for meg var det et innsyn i en verden jeg knapt var klar over. Dette er et av de flotteste minnene jeg har med meg fra min tid i Utviklingsfondet, og jeg kommer aldri til å glemme denne dagen.

Ett år seinere kom en annen mamma til kontoret på utveksling, også hun fra Afrika, nærmere bestemt Malawi. Også hun med ei lita jente like gammel som Datra hjemme. Jeg vil alltid tenke på disse to kvinnene som de modigste, sterkeste og flotteste mammaene jeg noensinne har truffet.

Møtet med disse to kvinnene lærte meg et par svært viktige ting: Jeg skal for alltid huske på hvor ufattelig privilegert jeg er som har fått vokse opp i Norge. Og jeg skal svært ydmyk over det å alltid få ha barna mine rundt meg. Jeg er så heldig.


Make a wish, M! :)

Godt nytt 2012!

Det er tid for et nytt år med alt det medfører av refleksjon rundt det gamle og ambisjoner for det nye. 2011 var et bra år, og 2012 blir et med mye omveltning. Jeg er nesten klar.

I 2012 skal jeg:

- være mer på lesesalen enn jeg var i 2011. Det er mitt siste semester, jeg må skrape sammen siste rest av motivasjon for å fullføre utdanninga med et godt resultat.

- skaffe meg jobb! Hurra! Det er en ny æra for meg i arbeidslivet, jeg skal starte opp på ny arbeidsplass innenfor en ny profesjon.

- møte forberedt til pianotimene mine. Det er pinlig når den søte læreren påpeker at det kanskje er på tide å øve litt. Gamle kunster skal vekkes til live, jeg er faktisk ikke så dårlig på besifringsspill som jeg trodde.

- bruke kjøkkenkalenderen flittigere. Alt av avtaler, møter, aktiviteter for ungene og middagsplanlegging skal inn i denne. Jeg skal ikke lenger febrilsk måtte bry Barnevakten med sein planlegging!

- synge mer! Jeg hadde permisjon forrige halvår fra koret. Dette førte til dårlig humør hver mandag. Dette semesteret skal jeg være med på Mahler og Mozart, og jeg gleder meg masse!

- ikke påta meg frivillige verv annet enn de jeg allerede har. Skole og ny jobb skal prioriteres framfor frivillighet i år. Jeg skal heller komme sterkere tilbake seinere.

- gå til anskaffelse av en ny kaffemaskin. Og apropos kaffe: Jeg skal også huske på å ta inn thermokoppen fra bilen hver gang jeg har hatt den der, slik at jeg ikke trenger å skrape frontruta på innsida morgenen etter.

Sårt tiltrengt juleferie!

Jeg har juleferie!

Det har vært en slitsom desember. I dag hadde jeg min siste eksamen, dro hjem, kollapsa og sov en time på sofaen. Nu er alt så meget bedre!

Det er fyr i peisen og stearinlys i hele stua, rolig musikk strømmer ut fra høyttalerne, jeg har fått litt vin i glasset og skal pusle litt på kjøkkenet. I kveld kommer noen av mine fine studybuddies, deriblant Adoptivdatra, som har lagt turen fra Grimstad til Oslo, og skal feire juleferie og avslutta eksamenstid.

Det er ferie! Det er Good Times! Jeg har prosecco på kjøl! Og det er bare ett semester igjen før jeg er ferdigutdanna! Bare ett eneste!